Toini & the Tomcats & Friends - Merry Christmas
Musikk partner
Det finnes mange juleplater innenfor rock’n’roll og beslekta musikk. Naturlige favoritter er naturligvis Elvis’ første jule-samling, bluessamlingen Blue Yule og Screamin’ Jay Hawkins & the Fuzztones mini-LP på Midnight Records. Nå er julesamlingen utvidet med en norsk utgivelse, nemlig Toini & the Tomcats Merry Christmas.
Toini & the Tomcats holder en høy profil for tida, platene får gode kritikker, spillejobber gjøres jevnlig, stadige omtaler i riksdekkende aviser og radiospilling og tv-opptredener er det også. Det er vel fortjent, og det er første gangen på mange, mange år at et rendyrka norsk rock’n’roll band når ut over sekten.
På Merry Christmas er Toini & co litt glattere enn før, i hvert fall er det flere rolige låter her enn for eksempel på den forrige plata, Traction. Det skader ikke å roe ned litt i jula, og det er virkelig julestemning over mye av denne skiva. Samarbeidet med forskjellige norske artistvenner er stort sett vellykket, dog med et par unntak . Petter Baarli (Backstreet Girls) spiller gitar som en gud, men synge kan han ikke og Chuck Berrys klassiske Run, Rudolph Run lider noe under dette.
En svært vellykket gjest i så måte er Marianne Antonsen som med sin fyldige soulrøst gir den slepne jazzlåta Christmas Day et løft og smører øregangene med pur vellyd. Duetten med Toini er et av albumets absolutte høydepunkt.
Toini & the Tomcats tolkning av the Ramones Merry Christmas (I don’t wanna fight tonight) fra Brain Drain-LPn (1989) opplevdes til å begynne med som tidenes radbrekking. Totalt annerledes og en helt annen innfallsvinkel til låta enn originalen, men det må etter mange runder i spilleren innrømmes at versjonen er grei nok og er blitt en klassisk rock’n’roll juleballade, stinn av julestemning og med Frank Hammersland (ex-Pogo Pops) som Toinis sangmakker.
Så fortsetter det litt ujevnt, etter undertegnedes smak, med noen egenskrevne julelåter (Christmas in July er best) og et par kjente svisker, før Toini igjen finner formen på (Christmas) Baby Please Come Home som Phil Spector skrev og produserte for Darlene Love rundt 1963. Den passer bra for bandet og sklir fint inn her. Pompøs og smektende.
Dreams Come True har Toini skrevet og er et rockabillyhøydepunkt. Mye stilig dobro og akustisk gitarspill som leker seg oppå vispetrommene.
Henning Kvitnes bidrar med følsom sang på den sakte og høytidelige versjonen av Willie Nelsons Pretty Paper. Hadde sikkert hørtes fett ut i kjerka.
Blueslåta Santa Claus Is Back In Town, signert Leiber & Stoller (innspilt av Elvis m.fl.), gir alltid god julestemning, og Toinis versjon er slett ikke verst med tøff gitarsolo av gitarist og produsent Martin Caspersen. Santa Bring My Baby Back To Me er også en av Elvis’ tidlige juleinnspillinger, hvor Toini & the Tomcats tolkning tydelig viser hvor godt de behersker den autentiske rocken.
Martin Caspersens Christmas Tale, med gjestemusiker Vidar Busk på gitar og slepen sang er kanskje albumets høydepunkt. Boogie woogie som svinger noe ut’a ville helvete, og med linja - Summer in heaven, christmas in hell - kan det ikke gå galt.
Santa Baby og The Moon’s Blue Too avslutter plata avdempet og smakfullt. Toini imponerer stort som låtskriver med The Moon’s Blue Too. Tvers igjennom ekte og aldri på akkord med god rock’n’roll.
Dette er helt sikkert en plate vi kommer til å legge i spilleren hvert år på denne tida.
Hans Berger og Dag Bøgeberg