- Det er fredag den 13., jeg er ferdig på jobb, og setter kursen mot Bjørkelangen (ligger omtrent midt mellom Lillestrøm og svenskegrensa, red.anm). Turen går raskt når jeg bruker tiden til å lytte til låtene jeg skal spille samme kveld. Forutsetningen for at helgens spillejobber skal bli vellykket er særdeles dårlig, jeg har bare hatt tre øvinger med Trouble Boys og med en uke med influensa i kroppen, ser det ikke veldig lyst ut.

Jeg møter karene i Trouble Boys kl 19.30 utenfor Sansibar, der "Jessheim Lyd og Lys" allerede har rigget opp utstyret. Etter en kort lydsjekk reiser vi til hotellet for å skifte. Kl 22.15 står vi på scenen og det er så godt som tomt i lokalet. Vi drar i gang med tittellåten "Trouble Boys". Det går litt trådt i starten, lokalet og scenen er liten, og det er ikke lett å få tak i verken lydbildet eller stemning hos det fåtallige publikummet.

Vi tar en god pause etter første sett og da vi starter opp igjen med "Little Girl" er det uventet mange som kjenner igjen låten fra Teencats’ første album. Ca 40 betalende publikummere er tilstede og da vi drar igang "landeplagen" "Elisabeth", virker det å være minst dobbelt så mange. Publikum virket fornøyde, og vi går og legger oss med følelsen av en særdeles god øving - med publikum.

Dagen etter står Wild Bunch Rock’n’Roll Club for tur og vi møter opp på Queens Pub i Moss kl 16.00 for å rigge og gjøre lydsjekk. Fra første tone på lydsjekken forstår vi at dette kommer til å bli noe helt annet. Vi reiser hjem til Frank Reiten for en matbit, gjennomgang av settliste og å skifte.

Kl 22.30 står vi på scenen og vi blir tatt litt på senga av den gode gamle "wild-bunch-ånden". Etter en litt snublende første låt, så bare skyver vi på med låter uten noe særlig pause mellom. Publikum gir oss en god følelse som gir mersmak, og på andre sett tar det av ordentlig. På første rekke henger klubbens trofaste medlemmer i kjent stil over scenen. Etter fire ekstranummer går vi av scenen med en god følelse om at kveldens spillejobb var vellykket, men alt etter forholdene. Med tre øvinger og en influensa på toppen tatt i betraktning, så var både jeg og "grunnstammen" i Trouble Boys fornøyd med helgen.

ROCK tok en prat med Trouble Boys-kjenner Ronny Kristiansen som overvar konserten på Wild Bunch Rock’n’Roll Club.

- Dette var Håkon Samlands debuthelg med Trouble Boys. Var det stor forskjell fra da Anders Westhagen var med?
- Blir jo annerledes med en annen frontmann, og kvelden på Queens Pub var andre konserten de gjorde sammen. Noen klassiske Trouble Boys låter som før var fast på liverepertoaret var borte, men til gjengjeld dukket det opp endel nye. Håkon er jo en habil gitarist og klarte seg bra. Han skrudde kanskje opp tempo litt på noen låter, og Håkons litt lysere stemme gjør at du tenker litt mere tidlig Teencats.

- Virket Håkon komfortabel med å være alene frontmann?
- X antall spillejobber med Rebels Revenge har gjort at Håkon føler seg hjemme på en scene, men mange nye låter og første konsert foran et "rockabilly-publikum" satte vel en ekstra nerve denne kvelden. Han har ikke helt funnet seg selv i noen av låtene og synger kanskje litt tilgjort. Men settlisten er en hit-parade ispedd egne låter, noe Teencats og noen skrevet av Håkon.

- Hvordan fungerte Håkons egne låter med Trouble Boys?
- Syns jeg fungerte bra, de var fengende og absolutt moro og høre. Og med Stein Erik Reiten på trommer, uten tvil Norges mest hardtslående trommis, får låtene særpreg og skiller seg ut. De får en "stomp-aktig" sound. Utfordringen framover blir å skrive varierte nok låter og samtidig beholde Trouble Boys’ egenart, for med Håkons stemme og gitarspill må de passe på så de ikke blir Rebels Revenge, noe de klarte og unngå på lørdag.

- Godt oppmøte eller?
- Oppmøtet var bra med noe over 80 gjester og da begynner det og fylles på Queens og publikum virket fornøyde. Det som bør nevnes er en følelse av ny giv i Trouble Boys, svær dropdown bak scena og nye låter lover godt.