Ronnie Nightingale and The Haydocks: Rock ‘Till We Drop
Rarity Records
Den nederlandske veteran- og kameratgjengen Ronnie Nightingale and The Haydocks har holdt det gående siden 1982 og nåværende besetning har holdt sammen siden 1988. Første plateutgivelse kom allerede i 1983 i form av singelen Rockin’ Mama/I Love Anette og debutalbumet Hey You, Let’s Rock kom i september 1986, begge utgitt på belgiske Mac Records. Bandet har deltatt på innspillinger med amerikanerne Johnny Olenn (Johnny Olenn Keeps On Rollin’, Mac Records 1987) og Freddie Bell. Innspillingene med Bell er imidlertid ikke gitt ut. I 1999 kom ep’n Ronnie Nightingale and The Haydocks, utgitt på tyske King Ed Records og endelig Rock ‘Till We Drop som denne anmeldelsen egentlig handler om.
Det sier seg sjøl at dette er et samspilt band og tonen settes fra første øyeblikk. I all hovedsak dreier det seg om uptempo Teddy Boy rock’n’roll. Skiva byr på 22 låter iblandet noen få covers, bl.a. Carl Perkins' Put Your Cat Clothes On som leveres i det som må kalles typisk Ronnie Nightingale and The Haydocks tapning og glir fint inn i helheten.
Noen vil nok mene at helheten er «veldig hel» her, for til å begynne med virker albumet noe ensformig. Men er man villig til å gi skiva en sjanse og å jobbe med den, høre den flere ganger, legge den til side noen dager for så å putte den i spilleren igjen, har man en plate som utkrystaliserer mange bra låter som faktisk skiller seg godt fra hverandre.
Ronnie Nightingale and The Haydocks er to gitarer, el-bass og trommer og på toppen boltrer vokalist og rytmegitarist Ron Nagtegaal seg med energisk og bra sang. Mange av låtene er som sagt bra og gitarsoloene ganske så avanserte. Sologitarist Jeroen van den Bergh og herr Nagtegaal pumper ofte riffete rytmer mot hverandre og lager fine spenninger og stemninger som understreker de ofte fine og fengende melodiene.
Vi får rask shuffle på Rock Till We Drop og Tornado som har tøfft gitarspell. Fengende refreng og spretten rockabilly på Two Miles Down The Road og på den raske boogielåta Who’s The One serveres kul svarkoring og tøff Chuck Berry solo i spinkel Telecastertapning.
Rockin’ At The Wild Bunch er en hyllest til den norske rockklubben med samme navn og gutta må ha likt seg godt der når man hører teksten: Rockin’ at the Wild Bunch, norwegian style, Rockin’ at the Wild Bunch, gonna rock it wild... Et livealbum fra konserten på Wild Bunch er visstnok under planlegging.
Rockabillylåta Rockin’ With Nina har rett og slett hitpotensiale og rock’n’roll med Hank Marvin inspirert gitarsolo får vi på Boogie Bop Dame. Hank Marvin svever også over albumets enslige instrumental, Harry.
Ronnie Nightingale and The Haydocks har vært Europa rundt og har gjennom åra spilt support for folk som Roy Orbison, Fats Domino, Jerry Lee Lewis og Little Richard og vært backingband for Ronnie Dawson og Hayden Thompson.
Bandet har 20-års jubileum i år og blir ifølge presseskrivet villere og villere jo eldre de blir og de har et flott slagord: There’s no fool like an old fool.
Dag Bøgeberg