A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Peter Berry & The Shake Set: "For Goodness Shake!"

Spinout Records (cd) / Soundflat Records (vinyl)

* * * * *


"For Goodness Shake!" fortsetter der debutalbumet slapp, men mange livejobber har gjort gruppa mer samspilt og enda sikrere. Følelsen av for snill produksjon jeg hadde på den forrige plata har jeg ikke denne gang. Etter å ha opplevd bandet live og forhørt meg litt om gruppas innstilling til studio kontra live, skjønner jeg nå bedre hvordan gruppa tenker. Jeg kan love at dette er gjennomtenkt, og når gruppa sjøl ramser opp britiske 60-tallshelter som Billy J Kramer & The Dakotas, Shane Fenton & The Fentones og The Swinging Blue Jeans som forbilder, er det lett å være enig i at "For Goodness Shake!" treffer dønn på kornet.

Heller ikke denne plata er like interessant hele veien, men det som er bra er knall. Det er sterkt at gruppa lager de fleste låtene sjøl og heidundrende merseybeat slik det var ment å skulle låte er Peter Berry & The Shake Set eksperter på. For eksempel "Somebody Tell Me" og "A Hint Of Romance" er så tidstypisk Liverpool anno 1963-64 at det nesten er en parodi.

Instrumentallåter er en selvsagt ting hos The Shake Set og "The Funicular Twist" er svært tidstypisk i Shadows/Rapiers-gata, mens stilige "A Table For Two" er ganske sakte, og melodilinja spilles på en Fender VI - en mellomting mellom baritongitar og sekstrengs bass. Her har de i tillegg stemt de tjukkeste strengene ekstra dypt med den effekten det gir.

Noen coverlåter er tatt med også denne gang. Artig med "Two Two Two", ei låt The Beatniks og Rolf Just Nilsen spilte i filmen "To På Topp" (Norsk spillefilm fra 1965. En komedie om popmusikk.), her i nyarrangert instrumentalversjon som blir litt anonym, men tar seg godt opp mot slutten. "Bad Boy" (L Willliams. Skrev også klassikere som "Dizzy Miss Lizzy" og "Bony Maroney".) er spilt inn av alt fra The Beatles og The A-Bones til Kingsize Taylor & The Dominoes, og Oslo-gutta er neimen ikke noe dårligere. "Alright" (Ross/Vanadore) er mest kjent med The Searchers og "Please Say Yes" (Corday) er begge flott, energisk merseybeat, og Peter Berry (Peder Bernhardt) forteller at de to sistnevnte er en hyllest til svenske The Spotnicks (selv om ingen av låtene er skrevet av dem).

Peter Berry & The Shake Set er også denne gang produsert av Liam Watson i Toe Rag Studio i London, og, som The Rapiers’ Colin V Pryce-Jones skriver i platas linernotes etter at han besøkte en energisk session i studio: "Peter Berry’s immaculate pink shirt turns black with sweat ...and the guys are only just warming up!"

Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2007

Peter Berry & The Shake Set: "Wildberry Shake!"

Teen Sound Records

* * * *


Peter Berry & The Shake Set er fire unge karer fra Oslo som er totalt fortapt i det tidlige 60-tall og Merseybeat. Peter Berry & The Shake Set er gode instrumentalister, de spiller energisk og en mellomting mellom Beatles i Hamburg og etablert Merseybeat etter at Beatles slo gjennom gir en pekepinn om hvordan dette låter.

Bandet har et godt liverykte og energiske konserter på diverse Osloklubber bl.a. har skrudd opp forventningene foran platedebuten. Og forventningene blir delvis innfridd. Delvis fordi vi nok hadde ventet det hakket villere. Det er imidlertid smått utrolig at det går an å få det til å låte slik på plate i 2006. Dette er svært stilsikkert og bandet tar det tidlige 60-tallet dønn på kornet i ti egne låter inkludert tre instrumentale snutter midt i Shadows-gata og to covers.

De to coverlåtene er "Roll Over Beethoven" (Chuck Berry) som Peter Berry & The Shake Set leverer en drivende utgave av og som nesten kunne vært et Beatles-outtake, mens the Hollies’ "Little Lover" er feiende flott 60’s beat. Tar vi så med bandets egne energiske "Shake It Out With Me" som høres ut som Beatles i Hamburg og instrumentale "Yellow Cavellery" som hadde fått Hank Marvin til å glise bredt, så har vi nevnt albumets fire klart beste øyeblikk.

Resten blir litt tannløst eller for lite sprut. Vi hører at bandet pøser på det de kan og vi velger å skylde på produsent Liam Watson (annerkjent lydmann som har skrudd knotter for White Stripes og Ronnie Dawson pluss mange, mange fler) som har styrt innspillingen i Toe Rag Studio i London der plata er spilt inn.

Dag Bøgeberg