|
Little Rachel with the Lazy Jumpers: "There’s a New Miss Rhythm In Town"
El Toro Records * * * *
Hun kalles Little Rachel fordi hun rager snaut 160 cm over bakken.
Little Rachel feide inn på 50-tallsrock-scenen i 2000 som den ene
halvdelen (Caroline het den andre) i Austin-baserte The Casey
Sisters. Etter fire års turnering og to album på svenske Tail Records
pakket Little Rachel snippesken og dro hjem til Kansas City for å
hengi seg til det hun digger aller mest: 1950-talls Rhythm and Blues
med Little Richard, Etta James, Wynona Carr, Little Willie John og
Big Mama Thornton som de store heltene.
Dette er Little Rachels andre album ("'Cause I Feel Good" heter det første) og denne gang er det spanske the Lazy Jumpers som backer. Her er 15 låter (to er laget av svenske Eva Eastwood) med både sakte og fort musikk og innimellom høres det godt at Little Rachel lar seg påvirke av Big Mama Thornton (kanskje mest kjent for sin versjon av "Hound Dog" tre år før Elvis i 1956 og "Ball and Chain" to år før Janis Joplin i 1970). The Lazy Jumpers forstår Rachel godt og leverer en bra pakke med jazzete trommespill, fin jazz-blues-rock gitar, spikerpiano, rått munnspill og røykfylte saksofon-støt. På "Please Quit Me Baby" går tankene til James Brown og bluesete "Please, Please, Please", mens "Give Up Honey" (Eva Eastwood) ligger i gata til "Can I Get a Witness" (Dozier, Holland og mest kjent med Marvin Gaye).
"Panic Attack" heter denne lytterens favoritt. Tøff jumpblues med
drivende saksofon og piano, rocka saksofonsolo og tøff vokal fra
Little Rachel. Mange av låtene er perfekt for swingdansere mens de
som foretrekker det mer intime kan røre seg til "Take This Love And
Bury It" som til forveksling ligner på "Fever".
|