De gamle lagerbygningene til Finlands Järnvägar, VR-makasiinit, hadde lenge blitt benyttet av forskjellige folk og utskudd, og til frimarked om sommeren. Høsten 2004 startet rockeklubben Rock’n’roll Station opp i lokalene. Gamle bilvrak, på flate dekk eller i stabler, bensinpumper og store plastkaktuser pyntet opp. Og på åpningskvelden skulle Honey B & T Bones spille.

Vi roter oss fram mellom nettinggjerder og alkiser til den lange gamle lagerbygningen bortenfor jernbanen. Gitarist Esa tar godt imot oss og forteller om den nye plata de jobber med. For Honey B & T Bones jobber. Etter 25 år på veien rundt i verden, i studio og som småbarnsforeldre har denne finske trioen seriøs rutine med det de gjør.

- I skrivende stund gjør Honey B & T Bones noen giger etter den gamle skolen. For det meste på blueshappenings og noen klubbjobber. Kun bass, gitar og trommer. Vi har Juha Litmanen fra The Hypnomen som trommis nå, forteller Esa.

De tre går på scenen og smeller i gang med den frekke Bo Diddley-instrumentalen ”Bo’s Bounce”. Det låter tight og kontrollert støyende. En del materiale fra det kommende T-Bone Town-albumet blanda med Honey B-klassikere pluss coverlåter som ”Killing Floor”, ”Big Bird” og ”Chicken Stuff”. Esa spiller for det meste bottleneck eller tremolo bottleneck. Det låter rått og tonefylt, aldri kjedelig. Aija spiller så stødig man kan tenke seg, funky og med trøkk, og hun kler den paisley-mønstra Telecaster-bassen hun alltid bruker. Det er miksen av Chicago-blues-tone og overstyrt garasjerock i Link Wray-land, kombinert med sans for gode poplåter som for anmelderen gjør bandet til en uslåelig enhet. Det ble en hektisk kveld på Helsinki Rock’n’roll Station, i og med at Goofin’ Records i tillegg feira 25-årsjubileum noen kvartaler unna.

La deg ikke skremme av at den siste studio-skiva til Honey B & T Bones er et slags konseptalbum. Konseptet er løst. Tegneserien i coveret syr sammen en rekke ulike rock’n’roll- og blues-tema til å handle om T-Bone Town, en by av fordervelse og ensomme gater. Honey B & T Bones er tilbake ved utgangspunktet, rå rock’n’roll og blues. Men åra på veien og sidespranga i andre musikklandskap har tilført bandet ting som gjør det mye mer spennende enn et ”standard” rock’n’roll/blues/roots band.

Albumet starter med ”(It’s raining) Funky Women”, som tar oss tilbake til 30-tallet og originale, knitrete 78-omdreininger per minutt. Aija Puurtinen synger som en svart bluesdronning, og Esa løfter det hele til mer orientalske strøk med sine rå bottleneck soli. Skiva fortsetter med ”Big D”, fengende, og det er vanskelig å sitte rolig til den halvfunky rytmen og Aijas sampla, lille host. Det er hun som synger på de fleste av låtene her. Bo Diddley-coveren ”Bo’s Bounce” er allerede nevnt i live-utgave, og er et smakfullt valg. En glemt perle av Bo Diddley, anmelderen kjente bare til den fra en gammel volum 2 av et Chess-samlealbum. Fengende jungellåt. Og Aija har perfeksjonert jungel-lydene.

Produksjonen er litt ”mørk”, og gir bandet et autentisk ”svart” sound, uten å låte påtatt retro slik så mange gjør nå for tiden. Det er Janne Haavisto (Laika & the Cosmonauts) som har skrudd lyden.

”Hot Dog Man” har kjempepotensiale, fengende og funky og med en bassgang det ikke er mulig å bli lei. ”On Somebody Else’s Business” og ”Electric Eye” er også sterke låter, hvor sistnevnte beveger seg inn i psykedeliske landskap og ganske tunge riff. Cover nummer to på albumet er Hop Wilsons gamle ”Chicken Stuff”, som Esa gjør energisk og tro mot originalen. ”The Wolf is Back in Town” er en nyinnspilling av en eldre Honey B & T Bones-rock’n’roller, bedre her enn i første utgivelse. ”Life’s a Risky Business” er siste kutt på Terrifying Stories, og er en ganske så dundrende avslutning. Alt i alt en helstøpt skive som anbefales på det varmeste, om du ønsker å følge med på nordisk rock’n’roll/rhythm’n’blues/garasjerock.

Åmål bluesfest er en litt mindre musikkfestival midt i Sverige, ja i f**** Åmål. De har holdt på noen år nå, og har hatt en tiltalende artistliste og en ganske ukommersiell innstilling. Det var i hvertfall inntrykket anmelderen satt med i sommer.

Honey B & T Bones var booket for to show. Anmelderen+jr&jr ankom fredagskvelden og møter Esa utenfor hotellet i lag med Sven Zetterberg m.fl.

Inne i hallen hvor hovedscena befinner seg, avslutter et nordnorsk band settet, og Honey B&T Bones går på. Mooses (3) sitter bak på scena med hørselvern da mor og far og trommis Litmanen vekker oss med ”Bo’s Bounce”. Jungel-hyla til Honey B løfter det hele. Så går det slag i slag med de beste låtene fra Terrifying Stories, utrolig tett og nesten uten pauser mellom låtene. Høydepunkter er ”Hot Dog Man”, ”Shake Your Shimmy”, ”Big Cat” og ”Stranger in My Own Home Town”.

Etter en snau time er det over, og vi står med inntrykk av en helprofft trio som leverer varene. Det er rom for improvisering og flørting med helt andre retninger innimellom, men Honey B & T Bones står likevel steinstøtt innafor den mer støyende rockrnollen/r’n’b-en.

Rockender Tornado aus Finnland

* * * * *

Så var det endelig klart for det første livealbumet til Finlands rockin’ rhythm’n’blues-trio, live fra Offenbach i 1994. De har vært ganske populære i Tyskland og stemninga i kjellern det er spilt inn i står i taket.

På så godt som hele CD 1 pløyer de gjennom materialet uten pauser. Lyden er bra, og det låter så tett noe band kan låte. ”I’m Saved”, ”When the Cat’s Away”, ”Wasted Valley”, ”Shake Your Shimmy”, ”Bumble Bee”, ”Help Me”, ”Killing Floor”, ”Casting My Spell” i forrykende støtt tempo. Fifty-fifty med coverlåter og sjølskrevne låter fra hele karrieren. Honey B spiller dynamisk og stødig og T Bone Esa er der hele tiden med kontrollert støy, bottleneck og tremolo bottleneck-toner. Liveinnspillinger kan lett bli kjedelige, men her låter det ekte, umikset og klart. Og tyskerne elsker den svarte musikken.

Jeg tar meg i å bli sittende å se tomt ut i lufta av en del av gitararbeidet på denne plata, som i ”Shake Your Moneymaker”. CD 2 fortsetter i samme non stop tempo. Blant annet i en mange minutter lang ”Let it Rock” (Chuck Berry) inkl. medley over bl.a. ”Tequila”. Bandet har det hyggelig med publikum, Esa annonserer t-shirts und baseball caps zu ferkaufen og Honey B gjør et par akustiske låter; ”There’ll Be a Hot Time in The Old Town Tonight” og ”Gimme a Pigfoot (and a bottle of beer) ”, delvis på finsk. Honey B & T bones fyrer av med ”Rawhide”, ”V-8 Ford” og ”Rumble” før festen er over.

Det er grenselandet og flørtinga med andre stiler som gjør bandet interessant, selv om miksen her stort sett består av rå rhythm’n’blues og bråkete rock’n’roll. Men hvem har vel noe i mot det?

http://www.hbtb.net
http://www.myspace.com/honeybtbones

Historien om Honey B & T-Bones