A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Good Time Charlie: "Mojo Energy"

Good Time Charlie Records

* * * * * *


Arle Hjelmelands hjerne- og hjertebarn har justert musikkstilen en smule siden forrige gang. Som vi skrev i konsertanmeldelsen under så er gitarist Steinar Karlsen tyngre inne på låtskriversiden. Av albumets 13 låter står han oppført som komponist og medkomponist på elleve. Hjelmeland er fortsatt ansvarlig for tekstene i tillegg til å være medansvarlig for musikken i lag med Karlsen på to låter. At bassist Øystein Lydvo også har skrevet to forteller om et kreativt lag med flere innfallsvinkler. Produsent (ilag med gruppa) Ynge Leidulv Sætre har gjort en utsøkt jobb og resultatet er ei variert, men dønn helstøpt og stilsikker plate.

Etter den fine konserten var jeg spent da jeg puttet "Mojo Energy" i spilleren. Og jeg ble ikke skuffet. Tittelkuttet (ekstranummeret på konserten) ringte enda i ørene og det er også den som starter albumet. Jeg skrev at låtene var fengende og satt godt ved første høring, og det er nesten som å høre konserten en gang til. Med fare for å dra det litt langt er det samme følelsen jeg har hatt for de store albumene i rockhistorien jeg jevnlig vender tilbake til og vet vil følge meg resten av livet. Vi får se hvor lenge "Mojo Energy" varer, men slik det føles etter noen runder i spilleren er dette en sjeldent bra og tidløs rock’n’roll plate med alle de "riktige" ingrediensene.

Alle de 13 låtene er bra og man kjenner igjen hver låt allerede etter andre gjennomspilling. Melodi, stemning og arrangementer er særegent for hver låt, men likevel harmonerer låtene med hverandre, de hører ilag og tilsammen er de "Mojo Energy"! Det er vanskelig å framheve enkeltlåter, og det vil være urettferdig overfor de andre, men "You Cause Me Pain" med sitt drivende ompakomp, harvende Diddley-gitar og løftet på refrenget; boogiedrivet og akkordskiftene på "This Train"; den intense garagerockeren "Bad Reputation" med Karlsen på vokal; suget i bluesrockeren "Cursed" og energien og rett-fram drivet i refrenget og gitarsoloen på "I Need You" er fløten på dette svært vellykede albumet.

Gratulerer!

Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2008



HVEM: Good Time Charlie
HVOR: Café Mono, Oslo
NÅR: Lørdag 20. september, 2008 (ettermiddagskonsert)


Trivelig å bare kunne stikke innom Mono en lørdag ettermiddag for en dose blues-rock-soul – og masse garagerock skulle det vise seg - i lag med eminente Good Time Charlie. Releaseparty stod det på plakaten og med lomma allerede full av 5 øyne på terningen fra mange av de store avisene var det en selvsikker kvartett som beriket oss med en time god live-musikk. Undertegnede har i skrivende stund ikke hørt den nye plata, "Mojo Energy", og følgelig var låtene nye for meg.

Tittelkuttet var første låt. Det er proft pumpende, rått og tøft. Gitarist Steinar Karlsen var fersk i gruppa på det forrige albumet, men er nå blitt hovedleverandør av låter - vokalist og bandleder Arle Hjelmeland er fortsatt tekstforfatteren - og et funn med sitt rett på sak spill. Good Time Charlie er generelt råere enn før, noe vi selvsagt liker godt. Hjelmeland er eneste medlem som har vært med hele tiden og han styrer bandet sitt nennsomt med bra vokal og pumpende munnspill.

Med unntak av The Blasters’ "Rebound" er hele konserten konsentrert rundt det nye albumet. Blues-rock’n’roll med store doser garagerock forsiktig krydret med soul beskriver hovedinntrykket av konserten, og det ble fort klart at de nye låtene er fengende og sitter raskt i øret. Vi får surfinstrumental, "Brasero", med sedvanlig Mexico-inspirert melodilinje, energisk punkete og det kunne nesten vært Los Plantronics, mens "You Know" er tremolodryssende og med lett pompøs vokal og fin melodi i halvsakte balladetempo er dette en låt for Ni-timen.

Stramme arrangementer og korte låter er noe vi liker godt. Den tøffe boogielåta "This Train", laget av bassmann Øystein Lydvo, som sender tankene til George Thorogood, er et godt eksempel, og ettermiddagens høydepunkt for undertegnede får vi i "Bad Reputation" som synges av Karlsen. Heidundrende garagerock, energisk, rått og tøft. Karlsen er en gitarist som ikke er redd for å briske seg helt framme på scenekanten og byr på seg sjøl.

Bo Diddley har betydd mye også for Good Time Charlie og på "Time Is Runnin’ Out" blir bassmann Lydvo presentert som Voss’ svar på Jerome Green der han med en maracas i hver hånd shaker gruppa gjennom denne hyllesten til Ellas Otha Bates McDaniel – aka Bo Diddley – som døde i sommer. Som ekstranummer får vi tittelkuttet fra det nye albumet en gang til. Gruppa var varme nå og denne versjonen er enda råere og mer intens enn første gang.

Jeg gleder med til å høre den nye plata.

Dag Bøgeberg - tekst og foto

Tilbake til anmeldelser 2008

Good Time Charlie: "It’s Alright"

Good Time Music

Rating: 7


Snakker vi god gammeldags rockin’ rhythm’n’blues, blues-bop og rock’n’roll i kjølvannet av de svarte gutta på Sun, Chess og Modern, så heter det norske bandet vi først tenker på, Good Time Charlie. Bandet ble startet i Bergen i 1984 av frontmann, sanger, munnspiller og låtskriver Arle Hjelmeland som er den eneste som har vært med fra starten. Trommis Per Fredriksen har vært med siden 1991 mens bassmann Øystein Lydvo og gitarist Steinar Karlsen er relativt ferske.

Hjelmeland deler gjerne inn bandet i faser etter hvem som til enhver tid har spilt gitar og Good Time Charlie er følgelig inne i den femte perioden – Steinar Karlsen-perioden. En periode som også medfører hjelp på låtskriversiden. Karlsen er medkomponist på fire av albumets sju originaler og eneansvarlig for den kjappe instrumentalen "The Revenge Of The Kebab". "Lucky Man" heter den beste originallåta. Tøff og skitten rhythm’n’blues med pumpende gitar i gata mellom Keith og Chuck og bortimot fabelaktig Thunderbirds-munnspill fra Hjelmeland. Hakk i hæl følger den seige boogielåta "Deep Trouble", mens "Upside Down" gir en lett følelse av rockabilly med rå ompa-gitar og kantslag på skarpen. Det skjer imidlertid litt lite etterhvert på denne og vi tar oss i å vente på et løft som ikke kommer. Bortimot rock’n’roll får vi i "Kingsize" som er strait og stødig og med rå munnspillsolo og fine fill-ins fra gitaren.

"It’s Alright" er Good Time Charlies tredje album ("Coming Down With The Blues" kom i 1995 og "Oochie Coochie" i 1999) og foreligger også på vinyl. Skiva er variert med både fort, midtempo og sakte blues, og tittellkuttet er platas suverene høydepunkt. Skrevet av Art Lassiter (spilte bl.a. med Ike Turners Kings of Rhythm på 50-tallet) og framført her av et energisk Good Time Charlie. Skitten offbeat blues, fin melodi og sologitar og flott kor fra The Spoon Singers (Marte Solvåg og Lisbet Svardal).

Dag Bøgeberg