Cosh Boys: "We Are Still Juvenile Delinquents" B Records * * * Finske Cosh Boys har lenge vært idoler i teddyboy miljøet står det å lese i coveret, men dette er ganske langt fra hva jeg forbinder med teddyboy rock and roll hvertfall. Stilmessig snakker vi her heller om britisk 60-tall og tankene går mer til Johnny Kidd & The Pirates, Vince Taylor og tidlig Beatles enn til Crazy Cavan & The Rhythm Rockers. Cosh Boys spiller svært stilriktig og hadde glidd rett inn i "Med hjartet på rette staden", men det blir aldri mer en småpent. Selv med titler som "Juvenile Deliquent", "Motorcycle Gang" og "Cosh Boy" blir det litt for snillt. Det at Timo Kurunsaari ikke akkurat imponerer, verken med de vokale prestasjonene eller engelskuttalen hjelper heller ikke. Nå er langt fra alt helsvart her. Cosh Boys lykkes 100% i å skape et tidsriktig lydbilde, spesiellt gitarlyden er imponerende autentisk, av og til høres det ut som om Hank Marvin selv har vært til stede under innspillingen, andre ganger kan jeg nesten sverge på at George Harrisons spøkelse har vært på ferde. Kanskje av den grunn er det at jeg synes instrumentalene fungerer best på "Real Rock & Roll". Låtene "Valerian ’64" og "Special Blue Jeans" kunne like gjerne vært spillt inn av The Ventures, mens "Cosh Boy" og spesiellt Del Shannons "Runaway" er mer i Shadows gata. En skive midt på treet dette. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2008

Cosh Boys: "Bring Rockabilly Back!" B Records * * * Cosh Boys kommer fra Helsinki i Finland og dette er kvartettens debutplate (hvis vi ser bort fra låta "Good Lookin' Gal" som bandet har på 4-spors samle-ep’n "Bollocks To Europe vol 3" som kom ut tidligere iår. Våre egne Rebels Revenge er også med der). Bandet startet opp i 2004 og foruten to konserter i England i våres (bl.a. sammen med engelske Sundowners) er det klubber og barer i hjemlandet som til nå har vært Cosh Boys arbeidsplass. "Bring Rockabilly Back!" inneholder seks låter og med to instrumentale unntak er dette inn til beinet primitiv teddyboy rock’n’roll av det ikke altfor interessante slaget, selv om jeg nok vil tro at tittelkuttet er en livefavoritt hos Teddy Boy-fansen. Ingen store instrumentalister dette, det slarker litt i kompet her og der, men det holder som regel og gutta prøver ikke på noe de ikke behersker. Versjonen av Screaming Lord Sutch’ "Dracula’s Daughter" er skummel og med tøft ekko på gitaren, mens den andre coverlåta, "Taboo Twist" (Marg Lecuona) er en spretten instrumental som er stødig og godt framført. De fire resterende låtene er skrevet av bandet sjøl. "Valerian" heter den andre instrumentalen. Alle ingrediensene er på plass, riktig ekko, vemodig melodilinje og tankene går i retning the Shadows, men det blir litt kjedelig og tannløst. Skivas høydepunkt kommer nest sist og heter "Crest Of The Hill". Lett 60-tallsdrag over melodien og den klart beste låta. Engelskuttalen er så som så, låtene er tradisjonelle og det blir litt uinteressant. Produksjon og lyd kommer fra undergrunnen (ikke noe galt i det egentlig), men en produsent utenfra hadde nok strammet opp og luket ut. Dag Bøgeberg