|
Chris Casello Trio: "Chris Casello Trio"
Dyna Electro Recordings * * *
Er ikke så gjennomarbeidet - eller påkostet - dette som Chris
Casellos forrige utgivelse. Denne gang har Chris stilt opp gruppa si
i studio og spilt som om det skulle være en hvilken som helst
spillejobb. 15 låter tatt opp på første tagning og ingen pålegg, og
følgelig er ikke dette noen fullblods studioproduksjon. Derimot får
vi da høre hvor gode de er til å spille selv om det naturlig nok ikke
spruter like mye som foran et publikum. Bassen trakteres av Mark W
Winchester som vi kjenner fra Brian Setzer '68
Comeback Special og Brian Setzer Orchestra og bak trommene sitter
Jimmy Lester fra Los Straitjackets.
Stilmessig er det forstatt en herlig blanding av country, swing og
rockabilly, men vi kunne nok ønsket en strammere produksjon. Slik det
er nå dras et par av låtene unødvendig langt ut og det virker ikke
som gruppa har forberedt innspillingen noe særlig. Wayne Hancock spiller jo inn platene sine på
to dager med bare et par tagninger per låt, men det ligger nøye
forberedelse bak før det telles opp i studio. Likevel, det er
interessant å høre Winchesters "Rooster Rock" i denne settingen. Det blir som en
demo å regne sammenlignet med versjonen vi kjenner fra "Ignition!".
|
|
Chris Casello: "Done Moved On"
Dyna Electro Recordings * * * * *
Chris Casello traktere gitarer, lapsteel, pedal steel og seks-strengs bass i tillegg til å synge. En fenomenal gitarist som på store deler
av platen backes av de etterhvert så navngjetne Starlight Drifters. Her er mest western swing, av det superkapable slaget – både sakte og fort,
og det glimter til med rockabilly innimellom. Albumet er spilt inn i Nashville og Detroit og mange har vært innom studio. F.eks. har Mark
Robertson fra Th' Legendary Shack*Shakers produsert tre av låtene i tillegg til å spille ståbass på seks. Her er for det
meste originaler,
men noen covers har sneket seg inn. Eksempelvis "Rockin’ Daddy" (Fisher) i drittøff rockabillystil og med fenomenal lapsteel-solo. Og
versjonen av "Juke Joint Johnny" (Moore) er en av de tøffeste jeg har hørt. Denne plata vil komme høyt når 2007 skal oppsummeres.
|